Innhold                                                                                 side

Vedlegg

            Vedtekter for Malvik Historielag                              22

            Vedtekter for Museumskomiteen i Malvik

            Historielag for vedlikehold, drift og utvikling av

            Fjølstadtrøa museum                                                 23

Forord

Tjue år er vel egentlig ingen høg alder, men det er et rundt år. Og når laget har eksistert såpass lenge, har det vist seg å være liv laga. Nå er året snart over, og det var på nippet at det skulle gå uten at vi fikk markert jubileet. Men et rundt år er god grunn for en liten markering.

Når en leser referater og årsmeldinger, er det alltid en fare for å misforstå og tolke utsagn feil. Dessuten er det enkelte ganger slik at vedtak fattet i et styre, kun er blitt et papirvedtak. Det er simpelthen ikke blitt realisert. Slikt skjer nok oftere enn vi liker å tro.

Gjennom disse tjue åra har det til tider vært en del konflikter i laget. Jeg har ment at slike konflikter er en del av historia som bør tas med. Det har jeg gjort, men jeg har bevisst forsøkt å være objektiv og nøytral, men jeg er klar over at særlig i slike saker er det ofte ulike oppfatninger av hva som skjedde. I framstillingen her og ellers kan jeg ha kommet i skade for å gjøre feiltolkninger og uriktige vurderinger. Dette er generelle problemer ved å gjengi tidligere hendelser ut fra skriftlige kilder.

Et hovedinntrykk jeg sitter igjen med er at noen ildsjeler har vært svært viktig for lagets utvikling. Det tror jeg har vært allment kjent og erkjent. Men det er og viktig å få fram, noe som kanskje ikke er så vel påaktet, nemlig at laget har hatt en rekke dyktige og arbeidsomme tillitsvalgte som har stått på og gjort en stor frivillig innsats for å ta vare på kulturminner og historie i Malvik i disse åra.

Jeg håper at dette skriftet gir leseren en interessant og givende stund, og til slutt vil jeg gratulere med et livskraftig lag, og ønske laget lykke til videre.

Hundhamaren den 3. desember 2006

Joralf Halgunset

Laget blir til

Den 28. januar 1986 blir det holdt et konstituerende møte på Vidarhall. Der møter 11 personer, og følgende interimstyre blir valgt:

            Arnfinn Vikhammermo          leder

Berit Vikhammer                   nestleder

Leif Fredriksen                      sekretær

Torleif Ofstad                        kasserer

Olaf Øfsti                               styremedlem

Samtidig blir det og lagt fram vedtekter for laget. Det tyder på at noen har jobbet en stund på forhånd med saken.

De bestemmer samtidig at det skal holdes et årsmøte i april, og laget blir formelt stiftet den 22. april samme året, slik Leif Fredriksen skriver i en artikkel om Fjølstadtrøa i første nummer av årboka i 2000. Da blir og vedtektene endelig vedtatt. Medlemskontingenten blir satt til 30 kroner.

I første paragraf i vedtektene som blir vedtatt heter det: ”Lagets formål er å arbeide for å bevare og samle inn kulturminner av alle slag fra Ytre Malvik. Det tas sikte på å etablere et bygdemuseum. Laget er upolitisk”.

Her blir det slått fast at lagets virkeområde er Ytre Malvik, og at en skal arbeide for å få til et bygdemuseum. Det ber også virksomheten i laget preg av i tida framover.

På årsmøtet den 7.5 1987 blir følgende tillegg tatt inn i vedtektene: ”Ved oppløsning av laget skal lagets midler og eiendeler tilfalle beslektede organisasjoner. Formannen bemyndiges til å forplikte laget økonomisk med sin underskrift. Styret har fullmakt til å nedsette en æresmedlemsnemnd på 3 medlemmer som kan gi æresmedlemsskap til fortjente personer”.

Seinere er vedtektene justert, seinest i 2005.

Fjølstadtrøa overdras til historielaget i 1986

I 1986 skjer det noe som får umåtelig stor betydning for historielaget. Da overdrar Jørgine og Sverre Saugen bygningene i Fjølstadtrøa med alt innbo og løsøre (unntatt sølvtøyet) til historielaget mot at de setter husa i stand. De er i en elendig forfatning. ”Jeg har omtrent ikke sett det verre” sier fylkeskonservator Hanshus første gangen han er på befaring i 1986.

Leif Fredriksen skildrer i en artikkel om Fjølstadtrøa i årboka 2000 at mye av lagets tid og ressurser i de første åra går til Fjølstadtrøa. Selv om husa er i en elendig forfatning, vil ikke Sverre Saugen flytte fra plassen. Overdragelsen til historielaget blir redningen for han. Han får hjelp til å få husa slik at han kan bo der. Men som Fredriksen sier: ”Restaureringsarbeidet skulle bli en langdryg og komplisert oppgave”.

Restaurering av Fjølstadtrøa

Våningshuset er mer råttent enn de kunne forestille seg. De må rive av taksteinen, skifte takåser som er råtne og legge nytt tak med takplater noe de mener skal være midlertidig. De platene blir liggende nesten 20 år. I dette arbeidet får de hjelp fra Rettedalsmidler som de får tildelt og som de kan lønne folk med. To mann arbeider fire dager i uka en god stund for disse midlene.

Fjølstadtrøa før og av nyere dato. Øverste bilde er speilvendt Det lille bildet er vel sør-østre del av låven. (Bildet er fra STJØRDALS-NYTT)

Men skal de få utbedret råteskadene og manglene i våningshuset, finner de fort ut at det kan ikke bo folk i huset i restaureringsperioden. Sverre Saugen må ut, og han må skaffes et annet sted å bo i mellomtida. Da kommer ideen om at de skal bygge opp att masstua. Det har stått en masstu på plassen. Den er nå borte, men tuftene er godt synlige. Dette er et arbeid som grunneieren en stund seinere protesterer på. Han argumenterer med at det er greit å utbedre eksisterende bygninger, men det er ikke tillatt å bygge nytt. Historielaget berger seg med at masstua ikke er noe nytt bygg, bare en gjenskaping av noe som har vært der før.

Forholdet mellom Saugen og historielaget

Arbeidet med masstua tar til i 1987, og det er gardbrukerne i bygda som gir tømmer til huset. Mye dugnadsarbeid blir gjort våren og sommeren i 87, men ut over høsten går dugnadsarbeidet mer eller mindre i stå. Da kommer Johan Nordaunet inn som en reddende engel. Han jobber nesten dagstøtt høsten og vinteren 87/88. Masstua blir innflyttingsklar høsten 1987, og Saugen er svært godt fornøyd med den. Her er det fullt isolert og i løpet av 1988 får han og innlagt vatn med pumpe, og et elektrisk tørrklosett blir montert sammen med servant og utslagsvask i et eget rom ved siden av oppholdsrommet. Dette til sammen gir en høyere levestandard enn han har vært vant med. Masstua blir kalt et velferdsbygg for Sverre Saugen, og de får en del midler over sosialbudsjettet i kommunen.

Kanskje som en takk for historielagets omtanke og gode arbeid gir Sverre Saugen et gavebrev på 14000 kroner til historielaget, datert 18. mars 1991. Pengene skal være som et tilskudd til historielagets arbeid. Historielaget har hele tiden et svært godt forhold til Saugen. Han fyller 90 år i 1992 og får i samband med det et forstørret bilde av Fjølstadtrøa, og han blir også utnevnt til æresmedlem av laget, for øvrig som den eneste til nå.

Den vegen som vi bruker nå, blir og bygd på denne tida i 1987, selv om grunneier i utgangspunktet protesterer på vegbyggingen.. Vegen kommer til på dugnad der bønder med traktorer og redskap, og andre deltar i arbeidet. Fjølstadbekken blir lagt i rør under vegen. Fra før er det nærmast vegløst. Det går en sti det vegen nå går, men det er ingen klopp over bekken så den nesten 90-årige Sverre Saugen lyt hoppe og balansere for å komme seg over Fjølstadbekken så godt han kan. Det samme gjelder hjemmehjelpa han har.

Etter at Saugen har flyttet ut fra våningshuset, står restaureringen av dette for tur. En del akutt utbedringsarbeid blir som nevnt gjort i 1986, men det er vel først i 88 at de har kapasitet til å ta fatt på dette arbeidet for fullt En oppsummering av arbeidet fins i medlemsblad  nr 1 1989. Laget får 50 000 kroner fra Riksantikvaren for å utbedre vestveggen der mye av tømmeret, vinduene og bordkledningen er råttent.

Buret ligger i ruiner og også låven må de ta fatt på, for i det hele å kunne berge den fra å dette ned og råtne opp. Låven er dels uten tak. Likevel har den eldste delen i lafta tømmer berget bra. Syllstokker må skiftes ut, og som provisorium legger de ranitt og takplater på vestveggen. Den østre delen må bygges opp frå grunnen. Den står mer eller mindre uten både tak og golv. Golvet er råtnet bort. Her må åser skiftes ut og grunnmuren mot sør må mures opp att.

Laget går ut med en regelrett innsamlingsaksjon vinteren 1988/89 for å få inn tømmer som deretter sages på Stav-saga. Dette er innsamlingsaksjon nummer to, den første foregår vinteren 86/87. Begge ganger gir hver gardbruker som blir spurt 6 – 7 stokker. Denne andre gangen er det Kristian Nybrodahl som står for innsamlingen. I restaureringen av låven i 1989 får de 50.000 kroner av Norsk kulturråd. Dermed har de økonomi til å hyre fagfolk. Byggmester Leif Grytdal fra Støren tar på seg jobben, og kommunen tar arbeidsgiveransvaret og forskutterer en egenandel på 30.000 kroner som det er en forutsetning at fylket skal refundere.

Malvik historielag

MALVIK HISTORIELAG TJUE ÅR

1986 - 2006

(En uautorisert beretning)

Joralf Halgunset

desember 2006

Forord                                                                       3

 

Laget blir til                                                              4

 

Fjølstadtrøa overdras til historielaget i 1986             4

 

Restaurering av Fjølstadtrøa                                     4

 

Forholdet mellom Saugen og Historielaget              5

 

Annen aktivitet i laget den første tida                      6

 

Drømmen om et bygdemuseum i Fjølstadtrøa          7

 

Lagerproblemer                                                         9

 

På Roinnsnu’s messe på Vikhammer            9

 

Kjerkstimarsjen                                                         9

 

Kontakt til barn i skoler og barnehager                     10

 

Fjølstadtrøa får stabbur igjen                                    10

 

Virksomhet i 1994                                                    10

 

Aktiviteter knyttet til Malvik handelslag                  11

 

Status for Fjølstadtrøa i løpet av nittiåra                  11

 

Aktiviteter i 1997/98                                                 12

 

Laget i dødvanne i 1998 og 1999                             12

 

Intern konflikt i interimstyret                                                12

 

Det ”gamle” styret tar over                                       14

 

Ny leder av laget for første gang                              14

 

Svekket styre i 2001                                                 15

 

Nytt regime i laget                                                    15

 

Utvidelse av husstyret (museumsstyret)                   16

 

Manglende oversikt over lagets gjenstander             17

 

Akriviteter fra 2004                                                  17

I frivillige organisasjoner med relativt hyppig skifte av styremedlemmer, er det alltid en stor utfordring å kunne ta vare på kontinuiteten. Det er dobbelt tragisk hvis et historielag blir historieløs når det gjelder egen tilblivelse og utvikling. I et forsøk på å redusere faren for å miste en del av lagets røtter har jeg prøvd å samle viktige hovedpunkter i et samlet dokument. På den korte tida jeg har hatt til arbeidet har jeg ikke vært i stand til å finne protokollen fra de første åra. Den ligger høyst sannsynlig oppbevart et sted, og forhåpentligvis dukker den opp igjen. Men her har jeg måttet klare meg uten den. Heldigvis ga laget de første åra ut et medlemsblad, og en del (trolig de aller fleste) av de nummer har vi hatt tilgang til. Videre foreligger lagsprotokoller fra september 1992. Diverse permer med ulike sakspapirer, brev og årsmeldinger mv har jeg også benyttet. Dermed har grunnlaget også fra den første perioden vært brukbart.

I det første nummer i 1988 (kanskje er det aller første nummer av bladet?) har Arnfinn Vikhammermo en innledende artikkel som gir en slags målsetting for lagets virksomhet. Han skriver mellom anna: ”Et historielags viktigste oppgave må være å gjenskape deler av lokalsamfunnets fortid. Hvilke deler man gjenskaper beror mye på et valg. Eller, som hittil i vårt lag, mye på tilfeldigheter. En annen viktig oppgave er å spre kunnskap om det som var. Det siste mener jeg er svært viktig for et historielag. Hva er vitsen med å samle inn museumsgjenstander, fotografier og kildestoff, om folk flest ikke får del i det? Dessverre finnes det historikere og andre som sitter på verdifullt historisk materiale, som ofte går i grava med dem.”

Copyright ® 2003 CompanyName.com

Annen aktivitet i laget den første tida

Laget gir i flere år ut et eget medlemsblad. Det finnes sikkert flere som har tatt vare på dem, og som har serien komplett. Vi har ikke den hele og fulle oversikten, men vi har nummer 1, 1988, nummer 1 – 3 i 1989, nr 1 i 1990, nr 1 i 1992 og nr 1 i 1994. Vi vet at det ikke kom ut noe nummer i 1991, og trolig heller ikke noe i 1993, og det ene i 1994 er det siste nummer til nå.

Eksempler på forsider av medlemsbladet

Arnfinn Vikhammermo nevner og at laget alt har fått en rekke gaver fra interesserte medlemmer. Han forteller og at laget har gjort et godt kjøp av en ovn frå Mostadmark jernverk, datert 1737. Ovnen har kostet 12.000 kroner. ”Det var kanskje dyrt, men jeg er overbevist om at museer og private gladelig hadde betalt det dobbelte,” seier han. Det blir oppfordret til å gi gjenstander til laget, for laget arbeider hardt for å få til et bygdemuseum i Fjølstadtrøa. I årsmeldingen for 1992 nevner Arnfinn Vikhammermo at de høsten 92 (den 22.9.) henter en Fordson traktor som de har fått fra Ottar Vasseljen. Den transporteres til T Vikhammermo for restaurering.

Allerede nå foregår det også en registrering av gaver og andre gjenstander, og de har intensjon om at alle givere skal få takkebrev frå laget.

I medlemsbladet nr 3/89 er det satt opp en regnskapsoversikt over økonomien knyttet til Fjølstadtrøa i perioden fra oppstarten i 86 og til høsten 89. Den viser at laget i denne perioden har fått 91.482 offentlige kroner. Dessuten har de også fått tilsagn på 50.000 kroner fra Norsk kulturråd. Utgifter i perioden har vært 71.896 kroner. Ved inngangen til 1990 har laget dermed ca 70.000 kroner til disposisjon. En hel del av disse pengene går med til reparasjon av låven. Det arbeidet foregår i hovedsak i 89/90.

Sommeren 1989 er det registrert 102 medlemmer. Det er en stor auke frå året før da var medlemstallet 64. Kontingenten er fremdeles 30 kroner, det samme som året før.

Drømmen om et bygdemuseum i Fjølstadtrøa

Det er først i formannskapsmøtet den 30.8 1988 at det blir vedtatt at Fjølstadtrøa skal sikres for museumsformål, etter at bygningsrådet enstemmig har gått inn for sikring den 20. april samme året.

Det kommer noen få kritiske røster mot at det skal tas så mye areal som 49 mål i tilknytning til bygningene i Fjølstadtrøa. To – tre mål burde være tilstrekkelig. Til det svarer Arnfinn Vikhammermo at 49 mål ikke er urimelig. Han mener at når en ser hva dyrkajord ellers blir tatt til, så bør samfunnet ha råd til å bruke såpass med ressurser for å ta vare på lokal kultur.

Som om de ikke har nok å styre med i Fjølstadtrøa, så tar de i 1988 også på seg å rive en trønderlån de har fått lovnad på av Fevold. Forutsetningen er at rivingen og bortkjøringen skjer raskt. De får først hjelp frå en skoleklasse på Vikhammer, resten er det stort sett styret som tar seg av. Tømmeret blir transportert til Bostadkrysset der det blir lagret. Meningen er at stua skal føres opp att på Fjølstadtrøa som en del av et kommende bygemuseum

Planer om et bygdemuseum er levende. I tillegg til stuebygningen fra Fevold har de fått revet en gammel smie fra Aunet. Den ligger lagret i Fjølstadtrøa, og de planlegger å reise den i østre enden av eiendommen. Videre har de fått løfte på en trønderlån hos Kåre Stav på Herjuan. Meningen er at alle disse bygningene skal føres opp i Fjølstadtrøa og at de skal benyttes til å stille ut mange av de gjenstandene som allerede er samlet inn. Det hevdes for øvrig at mesteparten av det de har i eie er katalogisert, foreløpig håndskrevet, blant annet et komplett bødtkerverksted som er innkjøpt på auksjon i Mostadmarka. I medlemsblad nr 1 – 1990 nevnes at laget har mottatt en stor samling etter tusenkunstneren Ingebrigt Engen.

I 1987/88 får laget en færing. De fleste som har vært litt rundt i Fjølstadtrøa har kanskje sett at det har vært lagret en båt der i lang tid. Båten de får er en åfjordfæring, en åpen ettroms båt. Båtens historie er kort beskrevet i medlemsblad nr 3/89. Båten blir i 1945 kjøpt inn av Ivar Bjørnstad fra Ranheim for 200 kroner. Han bruker den ikke så mye, men det er stadig folk som ville låne den. Dette blir han lei og tar derfor og selger båten året etter til svogeren sin, Ludvig Stav i Rota. Nå er båten i aktiv bruk helt til 1970, da blir den overtatt av en nabo (Nils Sjøtrø?) Da historielaget får nyss om båten ligger den i fjæra nærmest som herreløst gods og sterkt merket av tidens tann. Båten er ikke lenger sjødyktig, men laget får Finn Midtsand til å reparere den såpass at den kan fungere som utstillingsgjenstand på et framtidig bygdemuseum. Slik kommer den til Fjølstadtrøa.

Denne båthistoria har et sluttkapittel som blir avsluttet i år, 2006. Båten har ligget lagret i Fjølstadtrøa i alle disse åra fra ca 1990 og fram til i år. Båen har vært lagret ute, kvelvet på bukker og relativt godt tildekt. Likevel har lagringstida ute tæret, og da en nå i år fant at noe måtte gjøres, ble det tatt kontakt til ”Kystens arv” i Rissa. De sa seg interessert i å overta båten, og kom, selv om vi på forhånd sa tydelig fra om tilstanden. Da de fikk se båten fant de ut at det ikke var bryet verdt å frakte den over fjorden. Dermed er det nå avsagt dødsdom over den. Laget har ingen fornuftig plass å gjøre av den. Fjølstadtrøa er definitivt ikke miljø for den, og slik situasjonen er, har en i dag ingen annen oppbevaringsplass for den.

Lagerproblemer

Båtens skjebne viser også hva det kan føre til at laget ikke har velegnet lagerplass. Opp gjennom åra gjøres flere utspill med sikte på å få til et mer permanent magasin.

I 1989 får de muligheter for lager på Vikhammer Vestre, og de tillyser dugnad for å få ryddet plass der til lager. I årsmeldingen for 1989/90 nevnes at en ikke er særlig tilfreds med dugnadsinnsatsen. Det blir stort sett bare styremedlemmer som deltar, både på Vikhammer Vestre og i Fjølstadtrøa. I kjelleren i Malvikhalllen har de også fått anledning til å lagre både møbler og arkiv. Møblene der må de flytte ut igjen høsten 1993, men mye av arkivmateriale får de beholde plass til.

En tid midt på nitti-tallet planlegges museumsaktivitet i butikklokalene til Trondos i Malvik sentrum. Men så, høsten 1995, må de på kort tid tømme lokalene der også, og får ved det ekstra lagringsproblemer for laget ønsker å ta vare på mye av den butikkinnredningen som finnes der. Dermed må de ”på bygda” for å finne lagerplass. Mye av butikkinnredningen og dokumenter fra handelsvirksomheten havner i Fjølstadtrøa. Sommeren 1996 får de også beskjed om at Vikhammer Vestre skal rives. Her får de kort frist på seg. Gjenstandene de har lagret der må bort, og det må skje hurten til sturten. Noe havner på Øfsti, noe i Fjølstadtrøa, og hva som havner hvor er det snart ingen som har oversikt over.

I 1996 tas det for første gang kontakt til Forsvaret om Midtsand leir og muligheten for å komme inn der. Høsten 1997 ble det sendt søknad om å få leie lokaler på Midtsand, men de får avslag. Det gjøres flere henvendelser til Forsvaret om Midtsand leir uten at en kommer noen vei. Seinest i 2006, etter at leiren er nedlagt og forvalteransvaret er overtatt av Direktoratet for naturforvaltning, forsøker laget å komme i innspill med de ansvarlige myndigheter og med kommunen. Men med de betingelser som er lagt for benyttelse av området og bygningene der, ser det ut til at laget kommer litt ut i køen.

På Roinnsnu’s messe på Vikhammer

Etter ide fra Kjell Forbord deltar laget på Roinnsnu sin messe på Vikhammer i 1990. Der presenteres blant annet en del gamle bilder som vekker stor interesse. Deltakelsen gir også godt utbytte i form av mange nye medlemmer, og de finner ut at dette er et arrangement det er viktig å være med på. Et år presenterer de gammelt skomakerutstyr, et år er det skolemateriell osv.

Kjerkstimarsjen

En nyskapning ser dagens lys i 1989. Kjerkstimarsjen fra Jervskogen til Engan blir arrangert i samarbeid med Malvik og Mostadmark idrettslag. Historielaget, og da spesielt Arnfinn Vikhammermo, er primus motor i å få utarbeidet en informasjonsfolder om marsjen der stien er tegnet inn sammen med mange gamle stedsnavn som vandrerne passerer. Marsjen har senere vært et årvisst tilbud til mosjonister og historisk interesserte. Tidlig i utviklingen blir det tradisjon med en kvil ved Nyvatnet, med innlagt friluftsgudstjeneste og der musikere fra Malvik musikkorps sørger for musikken.

Kontakt til barn i skoler og barnehager

På denne tida, først på nittitallet, får laget god kontakt til skolene, særlig til Saksvik. Arnfinn Vikhammermo er i første rekke også i denne aktiviteten. Elevene blir aktivisert i gardsdrift som for eksempel potetdyrking. Elever i 3. klasse får tilbud om å komme der også frivillig etter endt skoledag og 32 elever melder seg. De får en innføring i gamle arbeidsmåter og skikker i bygda, og de deltar i oppussing av gamle gjenstander og koster og rydder. Før jul serveres det graut til ungene. Kontakten med skolene oppleves som positiv av begge parter, og i lys av det arbeides det med en ordning der personer under 18 år kan få juniormedlemsskap i laget, med halv kontingent. Dette vedtas på årsmøtet i 1993. Samtidig utnevnes en kontaktperson som skal tilrettelegge arbeidet for ungene. Ingrid Krogstad, nå rektor ved Saksvik skole, velges. De sender brev til elevene som har deltatt på ”kulturtime” på Fjølstadtrøa, for å sondere interessen for juniormedlemsskap og i å delta videre. Det blir også vedtatt å innføre familiemedlemsskap.

Fjølstadtrøa får stabbur igjen

Våren 1993 kjøper de et stabbur fra Meldal. I løpet av våren og sommeren blir det ført opp. De vurderer å få selger til å legge taket og får et tilbud fra han. Erling Stav sørger for tremateriale til taket, men tida går og i følge protokollen rekker de ikke å få på taket før året etter.

Grunneier er svært kritisk til at laget har ført opp nytt stabbur, men laget har sitt på det tørre. De har søkt kommunen og fått tillatelse til byggearbeidet, uten merknader.

Enkelte synes nok at arbeidet med husa i Fjølstadtrøa blir for omfattende og krevende. Leif Fredriksen foreslår på årsmøtet i 93 at de skal prøve å få kommunen til å overta ansvaret for bygningene. Han viser til at det også er slik i andre kommuner at det er kommunen som eier museene. Styret går i mot forslaget, og viser særskilt til at en først bør ha på bordet den forsøkstaksten som det nå arbeides med. Forslaget fra Fredriksen faller på årsmøtet.

Virksomhet i 1994

De søker og får KAIA-midler, og kan lønne et par personer som arbeider med bygningene i 1994. Samme året arbeides det med registrering av gamle setervoller. Laget får 10 000 kroner til arbeidet. Det dukker også opp en annen sak: Det er kjent at det ligger en steinhelle på Kleivvollen, på den er det risset inn en del symboler og tegn. De mener at det tyder på at steinhella er et verdifullt fornminne, og at dette derfor bør gjøres tilgjengelig for allmennheten. De tar kontakt til Vitenskapsmuseet, for å få hella nærmere vurdert. Uttalelsen derfra blir imidlertid skuffende. Der sier de at tegningene på hella ikke er gamle nok til å bli betraktet som et fornminne. Historielagets initiativ til å få plassert den i Fjølstadtrøa mislyktes. Grunneieren vil selv beholde steinen.

Historielagets logo som er utformet av Arnfinn Vikhammermo, har sitt utspring fra tegninger av solkors som finnes på denne steinen.

En del tyder på at laget er inne i en organisasjonsmessig motbakke i 1994. Det er ikke krevd inn medlemskontingent for 1993, så en tar inn kontingent for to år i 1994. På årsmøtet den 21. april blir det ikke valgt styre. Arnfinn Vikhammermo ønsker avløsning som leder av laget. På møtet er det tillyst diskusjon om laget og situasjonen kring Fjølstadtrøa, men vi har ikke funnet referat fra dette årsmøtet, så vi kan ikke si hva som foregikk der. Nytt styre blir valgt på ekstraordinært årsmøte den 19. mai og Arnfinn blir da valgt som formann igjen.

Aktiviteter knyttet til Malvik handelslag

Da Trondos slutter med butikk i Malvik sentrum, tar laget initiativ til å få leie disse lokalene. Laget ser, som nevnt, mulighet til å lage museum i bygningene der. Det inngås en fem-årig leieavtale med Trondos, og det kommer opp en del ideer til hvordan en kan utnytte eiendommen. Men året etter averteres lokalene til salgs, og det viser seg at det hjelper lite at laget har en leieavtale som ikke er gått ut. For de nye eierne ønsker å ta over hele bygningen så fort som mulig så laget må ut med de gjenstander og materiell som laget allerede har samlet der.

De ser muligheten for å erstatte tapet av Malvik handelslag ved at de får et tilbud om en bygning på Ranheim som tidligere har stått på Kvegjerdet. Det lanseres en plan om å sette den opp på Fjølstadtrøa og bruke den til butikk, kiosk og resepsjon der. Men den formelle situasjonen i forhold til grunneier og kommune er uavklart, så derfor blir ideene om aktiviteter på Fjølstadtrøa foreløpig lagt på is.

Status for Fjølstadtrøa i løpet av nittiåra

Reguleringsplanen for Fjølstadtrøa blir første gang behandlet i 1989, men fylkeslandbruksstyret har innsigelser mot å ta så stort areal til museumsformål, og foreslår at 18 dekar  tas ut av planen. Planen av 1989 justeres, men da protesterer kulturvernmyndighetene, i 1991, mot det reduserte arealet. 21.6. 1993 godkjenner så kommunestyret det opprinnelige forslaget med 49 dekar jord av totalt 71 dekar avsatt til museumsformål i tilknytning til bygningene. Etter en del fram og tilbake mellom kulturvern- og landbruksmyndigheter tilrår også landbruksdepartementet at 49 dekar tas til museumsformål. Landbruksdepartementet

Arnfinn Vikhammermo, den fremste ildsjel i laget de viktige 80- og 90-åra. Han skal ha den største æra for at Fjølstadtrøa ble museum. Han fikk kommunens kulturpris i 1986 og arbeidet med museumssaken telte nok med i vurderingen av hans kandidatur

forutsetter for sin tilråding at det bl a utarbeides retningslinjer for driften av landbruksarealene ”i samarbeid mellom landbruksfaglig og kulturminnefaglig myndighet”

I begrunnelsen til Miljøverndepartementetes tilråding viser de til Landbruksdepartementet og anbefaler at det utarbeides en bebyggelsesplan der arealbruken ytterligere presiseres.

Kommunen setter i gang arbeidet med en slik bebyggelsesplan og den er endelig ferdig med siste revisjon den 30. 11. 1999. (Den er datert 31.11.99!) Som grunnlag for arbeidet med denne planen utarbeider historielaget ved Arnfinn Vikhammermo et notat der en rekke planer og utviklingsmuligheter for Fjølstadtrøa som museumsområde blir skissert.

Aktiviteter i 1997/98

I 1997/98 kan det registreres en viss slitasje i organisasjonen. Det blir ikke holdt noe årsmøte for 1996. Først i 1998 blir det tillyst årsmøte for de to foregående åra. Da møter fire personer. Valgkomiteen har tydeligvis ikke fungert.

Men det er absolutt en god del aktivitet også i denne perioden. I 1997 deltar laget på byjubileet i Trondheim. Det blir kjøpt inn en elektrisk takke i mai det året og det blir laget ensartete forklær for bruk ved servering. På stand i Trondheim under byjubileet steiker fire damer med Solveig Svendahl i spissen, hyllkak’ med prim og selger kaffe attåt, og får inn 6000 kroner på det.

Det blir også arrangert Barns og unges kulturdag på Fjølstadtrøa med rikt program og stort oppmøte. De har bl a lagt opp natursti og grindvev blir presentert. Det serveres hyllkake og svele og brus og is, og kaffe selvsagt til de voksne. Både ordfører og kultursjef er på besøk og de får omtale i Malvikbladet. Det er enighet om at Fjølstadtrøa burde være åpen oftere.

1997 er definert om kulturminneår med ramme ”gamle bygninger”. Laget har ikke noen spesielle arrangementer knyttet til denne rammen. Lagt deltar også dette året på Roinnsnu’s messe og presenterer ”utvandrermiljø” og serverer flatbrød og spekesild.

Laget i dødvanne i 1998 og 1999

På årsmøtet den 16.06.98 møter fire medlemmer, og de diskuterer lagets framtid. Dette er Arnfinn Vikhammermo, Arnulf Olstad, Liv Swendgaard og Solveig Svendahl. Valgkomiteen har ikke gjort jobben sin, ingen av de foreslåtte kandidater er spurt, og interessen for laget synes laber. På den bakgrunn bestemmer de at laget legges dødt inntil videre i det de håper at interessen vil ta seg opp når kommunen får ordnet opp i forhold til grunneier og får tatt over jordeiendommen. Arnfinn Vikhammermo får fullmakt til å utføre de daglige økonomiske gjøremål inntil ekstraordinært årsmøte blir holdt.  Det fastlegges til 18.08.98. Samtidig vedtas å sende brev til valgkomiteen med pålegg om at de må utføre sine plikter, og Arnfinn får fullmakt til å etablere et husstyre for Fjølstadtrøa og til å sende brev til kommunen om at de nå må innfri Fjølstadtrøa.

Intern konflikt i interimstyret

Noe ekstraordinært årsmøte i august blir ikke holdt, og organisasjonsmessig skjer det ikke noe før det blir etablert det som blir benevnt som interimstyre som har sitt første møte den 22.04.1999. Det er Arnfinn Vikhammermo som også nå er initiativtaker, og med seg har han Torbjørn Anderssen som kasserer, Per-Jørgen Lorvik som sekretær og Eila Brandsegg og Aud Johnsen som styremedlemmer.

I ettertid kan det se ut som at mandatet til dette interimstyret har vært uklart. De nye som kommer inn, synes å ha den oppfatning at de er styre for historielaget, og en del av de saker de behandler kan styrke dem i den oppfatningen. For eksempel står det innledningsvis i referatet fra første møte: ”Malvik historielag er på offensiven igjen og på et møte som ble holdt på Fjølstadtrøa den 22.4.99 kl 19.00 ble det dannet et interimstyre…”

Dette nye styret diskuterer på flere møter denne våren og sommeren hvordan de skal få litt aktivitet igjen i laget, og tema er ikke begrenset til Fjølstadtrøa. De deltar blant annet i Hommelvik på møte om historisk årbok for Malvik. Det foreslås også å holde åpent flere søndager med kaffeservering i Fjølstadtrøa. Denne vinteren har det foregått tømmerhogst i nærheten av Fjølstadtrøa. Den reagerer de sterkt negativ på, og de får godt fram sitt syn i Malvikbladet. De melder seg på til kulturminnedagen som er bestemt til 12. 9., med ramme ”Arven fra Europa”.   Flere ideer om aktiviteter i Fjølstadtrøa blir foreslått. Men så deltar et par fra styret på et møte i Hommelvik, og etterpå kommer de til at de i stedet for eget arrangement bør delta i Hommelvik sammen med Hommelviks Venner. Arnfinn Vikhammermo er ikke enig, men blir i mindretall.

Utover sensommeren og høsten holdes flere møter med sikte på å få på beina et nytt styre, slik meningen med etableringen av interimstyret synes å ha vært. Men på møtene denne høsten deltar ikke Arnfinn, og han hevder senere i et brev han sender til ”Det valgte styre med flere” der rådmann, kultursjef og regionkonservator også får brevet, at han ikke er blitt innkalt til disse møtene. De som deltar på møtene har en annen oppfatning om den saken. De arbeider nå for å få fram kandidater til et nytt styre, og på et møte den 6.12.99 har de et nytt styre klart og de bestemmer også at det skal holdes årsmøte den 25.1. 2000.

Innkalling til årsmøte slik det ble lagt opp til fra det sittende interimstyre

Det ”gamle” styret tar over igjen

I det nevnte brevet, datert 15.1.2000, reagerer Arnfinn Vikhammermo sterkt mot det forslaget til styremedlemmer som det sittende interimstyret har arbeidet ut. Han hevder meget bestemt at dette er et interimstyre for Fjølstadtrøa, og at det ikke har noen myndighet til å tillyse årsmøte og foreslå nytt styre for laget.

Brevet fra Vikhammermo stopper det planlagte årsmøtet i januar, og han innkaller til møte i det ”gamle” styret den 1.2. 00. Der blir årsmøtetidspunkt bestemt til 4. april, og det legges opp til innkreving av medlemskontingent for 1999 og 2000 med betalingsfrist 15. mars. Det gamle styret fungerer også som valgkomite.

Ny leder av laget for første gang

På årsmøtet blir det for første gang siden laget ble opprettet valgt en annen leder enn Arnfinn Vikhammermo. Det er Kjell Forbord. Videre velges inn i styret Klara Eriksen, Armand Valstad og Torbjørn Jørstad. Berit Vikhammer blir vararepresentant. Styret er imidlertid ikke fulltallig, og det blir ikke lagt fram noe regnskap. Derfor holdes ekstraordinært årsmøte i mai. Heller ikke på det møtet er alle sider ved regnskapet avklart, men styret får fullmakt til å ta det opp med innleid regnskapsfører. Tore Sehm blir der valgt inn i styret som sekretær. For første gang blir det også valgt et eget husstyre. Med der blir Arnfinn Vikhammermo, Torbjørn Jørstad og Bjørg Bjørnstad. Det legges en plan for at huskomiteen sammen med styret og kommunen lager retningslinjer og plan for den videre drift av Fjølstadtrøa, både bygningene og jorda.

Referater fra styremøter i år 2000 mangler i protokollen. Derimot finnes årsmelding for år 2000 og referat fra årsmøtet holdt 14.6.2001. Årsmeldingen for år 2000 tyder på at dette har vært et år med middels aktivitet i laget. Det har ikke vært noe storarbeid i Fjølstadtrøa dette året. Imidlertid har de grøftet ut kjelleren under våningshuset.  Om sommeren er historielaget vertskap for 30 – 40 pilegrimer som får omvisning og servering i Fjølstadtrøa.

Det arrangeres en ”museumsdag” i kommunen der alle museene er involvert, og der det er satt opp buss for transport mellom museene. Oppmøtet er heller skuffende med bare tjue deltakere, og arrangørene er enige om at tidspunktet - i ferietida- ikke er gunstig. De ser for seg at dette arrangementet skal fortsette, men at det heller bør fordeles på tre dager, med ett museum pr dag. Året etter blir ikke Malvik historielag med på opplegget likevel. Styret synes ikke at de har fått Fjølstadtrøa i bra nok presentabel stand og trekker seg ut.

Ellers må det nevnes at til jul i år 2000 kommer den første historiske årbok for Malvik ut. Det er et samarbeidsprosjekt mellom alle historielagene i kommunen. Årboka blir godt mottatt, og den blir årviss etterpå.

I årsmeldingen for 2001 nevnes at det er gjennomført en god del vedlikeholdsarbeid på bygningene, bl a utbedring av tak og montering av nye takrenner på våningshuset, og det er lagt ny takpapp på masstu. Etter forhandlinger med kommunen bevilger de 25000 kroner til sauegjerde, og det er avtalt at Saueavlslaget skal sette det opp. Det presiseres at gjerdet ikke tilfredsstiller museale krav, og derfor må betraktes som midlertidig. Beiting er et tiltak så at ikke ekrene skal gro igjen.

Ved valget på årsmøtet i 2001 blir hele styret gjenvalgt. Det samme gjelder husstyret. For første gang velges det en bestemt person (Aud N Johnsen) som skal representere laget i samarbeidsutvalget for museene i Malvik (MiM). På samme årsmøte vedtas også retningslinjer for lagets representant i (MiM)

Forslag til avtale mellom kommunen og historielaget om drift, vedlikehold og utvikling av  Fjølstadtrøa kommer opp til behandling på årsmøtet i 2001. Avtalen blir diskutert, men ikke realitetsbehandlet. Derimot vedtar årsmøtet å gi et utvalg fullmakt til å forhandle fram avtalen med kommunen.

Svekket styre i 2001

Året 2001 blir et tungt år for laget. Lederen, Kjell Forbord, blir sjuk, noe som også fører til redusert funksjonsdyktighet for resten av styret. Tore Sehm som er sekretær føler det blir for tungt å følge opp de krav som ligger på laget, særlig med hensyn til drift og vedlikehold av Fjølstadtrøa. Sehm tar derfor til orde for å innkalle til ekstraordinært årsmøte, høsten 2001. I et brev datert 9.9.2001 til de andre tillitsvalgte skriver Sehm bl a ”Bør vi ha et nytt styre i Malvik historielag? Sekretæren ber om at dette tas opp på styremøtet ut fra følgende begrunnelse: Både leder og sekretær ser seg ikke i stand til å lede historielaget slik det egentlig kreves for å ta vare på og videreføre en slik institusjon som historielaget og Fjølstadtrøa er. Situasjonen er kritisk bl a til behovet for vedlikehold av bygningene og klanderverdig vedrørende kontakten med kommunen og presentasjon av Fjølstadtrøa for bygdas befolkning”

Etter en del diskusjon av saken i styret, blir det likevel til at styret fortsetter til ordinært årsmøte. Sammen med husstyret ved Arnfinn Vikhammermo leier de inn en håndverker for ca 17 000 kroner, til å ta en del nødvendig vedlikeholdsarbeid på taket av våningshuset

Nytt regime i laget

På årsmøtet i mars 2002 er det igjen problemer med å få valgt leder, og det må et ekstraordinært årsmøte til.  På det ordinære årsmøtet vedtas samme kontingent – 100 kroner - som året før. Spørsmål om familiekontingent har vært opp tidligere, men er fremdeles ikke innført. Det drøftes også om lagsvirksomheten skal deles slik at en del konsentrerer seg om Fjølstadtrøa og en del om selve historielaget, uten at det trekkes noen konklusjon.

Ekstraordinært årsmøte holdes den 10. april, og der blir Asbjørn Vikhammer valgt til ny leder. Det vedtas også at alle rapporter og regnskaper bør oppbevares i Malvikhallen, men dette vedtaket er nok ikke helt gjennomført.

Av nye som kommer inn i styret i 2002 er Eli Alstad og Kjell Tangen. Olav Bromset og Borghild Antonsen blir med i husstyret sammen med Arnfinn Vikhammermo. Husstyret på tre blir svekket ved sjukdom og ved at Borghild Antonsen er bosatt utenfor bygda på grunn av videreutdanning

Kulturminnedagen i 2002 er viet ”Skole” og laget planlegger å lage en bildemontasje som først skal presenteres på Fjølststadtrøa og deretter satt opp på Vikhammersenteret. For første gang rapporteres fra et møte i MiM. Det skjer i samband med kulturminnedagen som legges stort opp. Det planlegges bl a et arrangement felles for hele Malvik med et arrangement om skolemannen Leif Halse på Rampa og med tilstelning på Rådhuset med skolesjef til stede. Historielaget legger opp til et eget arrangement i Ytre Malvik. Det blir en utstilling fra de forskjellige skolene, og der Saksvik og Vikhammer skole presenterer seg

Det settes i gang registreringsarbeid, og det bevilges 25000 kroner til arbeidet, og 25000 kroner til drift og vedlikehold av Fjølstadtrøa.  Birgitta Odeén holder en orientering om arbeidet. Det er tydelig at nå skal registrering i gang på en forskriftsmessig måte. Det trykkes opp postkort med bilde av Fjølstadtrøa.

Det blir nedsatt en egen komite som skal komme med forslag til instruks for husstyret. Med der er Arnfinn Vikhammermo, Tore Sehm og Kjell Tangen. Men forholdet mellom husstyret og lagsstyret er temmelig anstrengt i denne perioden.

I november holdes et åpent møte på Vidarhall om bosettingshistorien i Malvik med Karl Petter Buhaug som foredragsholder. Han har laget hovedoppgave om temaet. På samme møte donerer Frits Malvig en motor med lys til laget. Motoren har vært brukt på jernbanen.

På et styremøte i desember lufter Asbjørn Vikhammer tanken om en utvidelse og en tredeling av husstyret slik at en del kan ha hovedansvar for skogen, en annen for jorda og en tredje for husa. Det vurderes å ta saken opp på årsmøtet.

Uvidelse av husstyret (museumsstyret)

På årsmøtet som holdes den 10.4. 2003 kommer det et forslag om utvidelse av husstyret opp. Samtidig foreslås at nåværende husstyre legges ned i den form det har. En hovedbegrunnelse for forslaget er at det ikke har lyktes å få folk til å stille i husstyret.  Årsmøtet vedtar at det skal arbeides for å lage et eget museumsstyre med flere medlemmer som deler på konkrete oppgaver. Ellers blir Asbjørn Vikhammer gjenvalgt som leder, og Klara Eriksen fortsetter som kasserer. Berit Vikhammer blir valgt til sekretær.

Senere på året settes ned en komite for å lage lover for et museumsstyre. Med i denne komiteen er Paul L Hagen, Rolf Brovold, Per-Jørgen Lorvik, Eli Alstad og Kjell Tangen, med Tore Sehm som vararepresentant. Komiteen skal også vurdere lagets egne vedtekter. Prioriterte arbeidsoppgaver for Fjølstadtrøa settes opp, og søndagsåpne dager drøftes. Søndagene i september blir holdt åpne. De kjøper inn vannkoker og vaffeljern til bruk om søndagene i Fjølstadtrøa.

En bildekomite blir også satt ned, og målet er nå å lage en bildebok for ytre Malvik. I denne komiteen sitter Petter Lillesand og Armand Valstad. De har fullmakt til å utvide komiteen.  Alarmen i Fjølstadtrøa er et gjennomgangstema dette året. Det er problemer med den.

Som i år 2000 tar laget seg av pilegrimer. Denne gangen er der 30 kvinnelige pilegrimer som kommer fra Sverige. Det blir ordnet så de får overnatte på Vidarhall, og de får bevertning der (sodd og kaffe) og en kort orientering om ungdomslaget og om huset av Kalle Lium. Den 31.10 arrangerer laget et åpent møte om slektsforskning på datarommet på Malvik videregående skole. 15 personer deltar. Spørsmål om å opprette en slektsforskergruppe blir luftet. I desember holdes et åpent møte om malvikdialekten.

Utover sommeren og høsten foregår det registrering av gjenstander i Fjølstadtrøa hver torsdag. Under arbeidet med dette oppstår det spørsmål om gjenstander som savnes. Svakheten har bl a vært den spredte lagring som laget har. Dessuten er det også blitt slik at nøklene til Fjølstadtrøa er det ingen lenger som har kontroll over.

Samarbeid med ul Vidar blir også drøftet og det arrangeres et åpent møte på Vidarhall der Aud Tretvik kåserer over temaet ”Død og pine”, om sykdom, dødelighet og helsestell under framveksten av det moderne velferdssamfunnet. Møtet skjer i samarbeid med ul Vidar. Det er i det hele stor aktivitet i laget i året 2003, kanskje særlig den høsten.

På årsmøtet den 11.03.2004 vedtas at laget skal ha en familiekontingent, og at den skal være på 150 kroner, mens kontingenten for enkeltpersoner fremdeles holdes på 100 kroner. Reviderte vedtekter for laget og vedtekter for museumskomiteen vedtas også. Kjell Tangen velges til leder og nye i styret er Ingvar Tøndel og Tor Nilssen. Til ny museumskomite velges Erling Stav, Borghild Antonsen, Olav Bromset, Svein Herjuaune og Lilly Hønstad. Aud N Johnsen er lagets representant i MiM.

Manglende oversikt over lagets gjenstander

Som nevnt er nøkler kommet på avveie, og dessverre registreres at gjenstander forsvinner fra bygningene i Fjølstadtrøa, f eks kjøleskapet, uten at en kan si hvordan det har skjedd. Slåmaskinen er heller ikke å finne. Denne situasjonen leder også til at det blir arbeidet med å få en oversikt over gjenstander som er i lagets eie og forvaring. At gaver er forsvunnet, er ekstra kjedelig, særlig overfor giverne. Å framskaffe slik oversikt viser seg å være vanskelig, noe som skyldes flere faktorer. Ikke minst det at laget gjennom åra har hatt flere midlertidige lager som en igjen, gjerne på kort varsel, har måttet flytte fra, har bidratt til å gjøre det vanskelig å sette opp status. Skal en lykkes med å sette opp en god oversikt, kreves bidrag fra tidligere sentrale aktører.

En får informasjon om at det nå finnes datautstyr og –programmer til bruk ved registrering, og det blir diskutert om en skal være med å anskaffe slikt utstyr til bygda. Men foreløpig blir det med utredning og prat, mindre i laget enn i det mer overordnede MiM.

Aktiviteter fra 2004

Malvik er ikke meldt på med noe arrangement på kulturminnedagen dette året 2004. I oktober holdes et relativt godt besøkt åpent møte om skole på Vidarhall. En del av planlagt opplegg er at gamle elever fra de ulike grendeskolene skal fortelle om sin skolegang.

På Fjølstadtrøa gjøres en del mindre, men viktige restaureringsarbeider i våningshuset med vindu og dører. En starter med å lage ny låvebru. Stabburet blir smurt med tjære, og takrenner settes opp på den ene sida. Alarm er installert. En fotogruppe er i gang. Markedet undersøkes om muligheter for å få tak i skiferstein til erstatning for den som i sin tid ble tatt av taket og som har ligget lagret siden. Kvaliteten på den gamle steinen er så dårlig at den ikke bør legges på igjen.

På årsmøtet den 10. mars 2005 vedtas retningslinjer for årbokkomiteen og en revidert utgave av vedtektene for museumskomiteen. Det utnevnes en egen årbokkomite med representanter fra de tre historielagene. Spørsmålet om å legge skifer på stuebygningen i Fjølstadtrøa drøftes og det vedtas å gjennomføre det arbeidet. Spørsmålet om en kan få lokaler på Midtsand blir på ny tatt opp.

I 2005 fortsetter vedlikeholdsarbeidet i Fjølstadtrøa. Det settes i gang en ryddeaksjon for å gjøre området rundt husa litt finere. Masstu males og låvebrua tjærebres på ny. Brukt takstein kjøpes og lagres i Fjølstadtrøa over vinteren. Trafikksituasjonen ved avkjørselen til Fjølstadtrøa drøftes. Busser med besøkende må stoppe på veien, og spesielt med barn som passasjerer er dette lite tilfredsstillende og trafikkfarlig. Arbeidet med å sikre trafikkforholdene prioriteres, og da en får tilgang til gratis fyllmasse, utnyttes den muligheten. Ønsket er også å heve veibanen noe på gardsveien til Fjølstadtrøa, men det gis det ikke tillatelse til. Fyllmassen blir da utnyttet til å planere en parkeringsplass ved avkjørselen. Dette skjer seinhøstes 2005.

Også dette året er det åpent museum og kaffeservering noen søndager om høsten, og med en god del besøkende. Tanken om vegvandring i Gevingåsen tas opp, og det blir vedtatt å få gjennomført et slik arrangement til våren, og da i felleskap med andre historielag i nabolaget, som Stjørdal og Lånke i tillegg til Hommelvik. Tangen bebuder et forslag til årsmøtet om å utvide museumskomiteen med en egen registreringsgruppe.

E-verket er på befaring. De avdekker alvorlige mangler på det elektriske anlegget, med beskjed om at manglene må utbedres omgående. Den nyinstallerte alarmen fungerer ikke slik den skal, og etter en del kontakter  til leverandør, blir den omsider reparert.

På årsmøtet den 8. mars 2006 fremmes forslag om utvidelse av museumskomiteen, og det forslaget blir vedtatt. Nødvendig justering av lagets vedtekter blir også vedtatt samtidig.

Ved valget blir Joralf Halgunset valgt til ny leder etter Kjell Tangen som går inn i styret som medlem. Nytt medlem i styret blir Per Otto Nøstberg. Til den nyopprettede registreringsgruppen velges Kolbjørn Mjøsund, Turid Stensheim og Thore Nybrodahl, med Kirsten Gjervan som vararepresentant.

Arbeidet i laget har fortsatt i samme spor i 2006, men til styremøtene har også hele museumskomiteen vært innkalt, slik at møtene har vært med utvidet styre.  Samarbeidsutvalget for museene i Malvik, MiM, ligger dødt. Det skyldes kanskje dels at det har vært skifte i den kommunale ledelsen av kulturetaten.

Siste lørdag i april blir den planlagte veivandringen i Gevingåsen arrangert, med Tor Nilssen som vår kontaktperson. I godt turvær blir det en vellykket vandring med langt borti 100 deltakere fra Stjørdal og Lånke i tillegg til Malvik.

Det har vært mange dugnadstimer i Fjølstadtrøa i løpet av sommeren. Viktige oppgaver som det er jobbet med er

Skogrydding. I området mot den gamle atkomstveien til Fjølstadtrøa er det tatt bort flere favner med trær samt mye ungskog, og kvisten brent. Likeså har vi fjernet busker på ekra i sør-øst ved hjelp av beitetrimmer slik at der nå skal være mulig å slå graset med slåmaskin neste år. Det arbeides med planer om en mer aktiv bruk av jorda, og i den anledning er det satt i gang arbeid med en skjøtselsplan for området, og det er innkjøpt en brukt tohjulstraktor

 

Det elektriske anlegget fra tilkoplingen til nettet og til inntaket i masstu er skiftet ut med ny og tidsmessig installasjon. Videre er installasjonene i masstu utbedret og det er lagt jordkabel til stabbur og

 

Det gamle platetaket på våningshuset er fjernet. Et nytt lag med ranitt er lagt på, taket er lektet opp og skifer er lagt på hele taket. Den gamle teglsteinspipa over tak er slått ned og nye piper er murtopp, slik at nå er begge skorsteinene intakte igjen. En del mindre blikkenslagerarbeid står igjen før taket er fullt ferdig. Det er også laget ny stabburstrapp i år

Her er takarbeidet i full gang. Opplekting av taket var arbeidsomt, for skiferen krever et mest mulig plant tak

Parkeringsplassen som ble anlagt i fjor høst er betydelig utvidet. Det var enighet om at den første var i trangeste laget. Nå etter utvidelsen har det også vært parkert buss på plassen

 

Det er laget en ny, oppdatert folder om Fjølstadtrøa, og det er laget et stort skilt ved avkjørselen fra fylkesveien. Dette er gjort ut fra ønsket om å markedsføre Fjølstadtrøa noe bedre. Det er også tatt kontakt til Vegvesenet med sikt på å få opp skilt som viser veien til Fjølstadtrøa. Der har en ennå ikke klart å ”få hull på byråkratiet”

Nytt skilt ved av kjørselen fra fylkesveien. Nå skal det ikke være noen tvil lenger om hvor Fjølstadtrøa ligger

Inne i våningshuset er det vasket og ryddet. Nyvaskede gardiner er hengt opp i kjøkken og sovekammers. Skomakerverkstedet er flyttet opp på et av soverommene på loftet og rommet ved siden av kjøkkenet er gjort om til soverom slik det opprinnelig var.

 

En god del av det materialet som har vært lagret i fjøset og som vedrører handelsvirksomheten i Malvik er flyttet til Prix-kjelleren i Hommelvik. Det materialet er bare kjørt dit uten at det har vært tatt noen gjennomgang av det.

 

Registreringsgruppa har vært i funksjon hele sommerhalvåret. Etter en kort innføring i arbeidet har de arbeidet med å registrere ved å ta bilder av hver gjenstand i tillegg til å beskrive dem. Som det går fram av beretningen her, har det i mange år gjort mye registreringsarbeid allerede. Men en har ikke i dag skikkelig oversikt over tidligere arbeid. Der står de en del detektivarbeid igjen.

Den 13.06.06 er Elling Alsvik og Birgitta Odén på befaring i Fjølstadtrøa. Formålet er først og fremst å få en gjennomgang av de gjenstander som befinner seg der for å kartlagt hva som er bevaringsverdig og hva som kan og bør kasseres. Odén leverer et fyldig referat fra befaringen med en rekke råd og tilvisninger.

22. oktober ble det holdt åpent møte på Vidarhall om utvandringen fra Malvik. Jostein Molde fra landslaget for lokalhistorie og pensjonert rektor Arnold Bakken Skaun, er innledere. En permanent utstilling fra Utvandrermuseet på Hamar er også leid inn. I tillegg deltar malvikinger med egne erfaringer og historier om slektninger som utvandret og bor i Amerika. Oppmøtet kunne ha vært større, men en er tilfreds med arrangement.

Tre tirsdagskvelder i november er det på skolekjøkkenet på Vikhammer barneskole avviklet et bakekurs i historielagets regi, der deltakerne (7 stk) har lært å bake flatbrød og ulike varianter av lefse. Initiativet kom fra Hommelvik, og Bjørg R Bjørnstad var læremester for flatbrødbakingen.

På lagets siste møte i året 2006 holdes en liten markering av at laget har vært en del av kulturtilbudet i tjue år.

         Fjølstadtrøa

Det kling ein tone i Fjølstadtrøa

der syng ei vise frå gammel tid.

Når det er stilt inn-på trøatunet,

så kan eg høre ein melodi.

Det kjem ei stemning innover tunet

når sola blenkje i stugguglas.

Eg sit andektig på masstubenken

- er heilt ålein’ og er fri frå mas.

Da sanser eg det er liv i husa.

Eg høyrer småprat og jentelått.

Serina skromle med melkebøtta

og Hans held på med ein ve’abrått.

Og eg kan sjå det kjem ein på vegen.

Han skal te’n Anders med eit par sko

og kjem så sakte med krok i knea.

Han har itj peng’ å betal med no.

Men Anders skjønne korleis det står-te’

og sei’ det lyt da vel bli ei råd.

Det blir ei kveldsøkt på kammersloftet

i talglysskinet med bekkatråd

Eg kan så tydeleg sjå han Anders

han er ein vital og driftig mann

Og etterkomarar har han mang’ tå

Der finn og Sverre ei bessfarhand.

Å du, det er fint oppi Fjølstadtrøa

itj minst om våren ein tidleg kveld

når Bromsetåsen får kveldslør på seg

og skogen lokker med svarttrostspell.

Da kan eg inderleg godt begripe

at Sverre itj hadde lyst te fløtt’

så vi lyt passe på Trøarommet

så det ijt forkjemst og blir audt og dødt.

            JH

Vedlegg

Vedtekter for Malvik Historielag.

Vedtatt på årsmøtet 2/6-1992, revidert på årsmøtene 11.3. 2004, og 8.3.2006

1.      Lagets formål er å samle inn og bevare kulturminner av alle slag fra Malvik. Som medlemmer kan opptas alle som ønsker å støtte lagets formål. Som medlemmer regnes alle som har betalt kontingent for inneværende år. Laget er upolitisk.

2.      Lagets høyeste myndighet er årsmøtet, som avholdes hvert år innen utgangen av mars måned, etter forutgående innkalling med 2 ukers varsel, gjennom lokalpressen og/eller skriv til medlemmene. Saker som ønskes tatt opp på møtet må være styret i hende innen 31. januar. Styret kommer med anbefaling om saken skal tas opp på årsmøtet.

3.      Laget ledes av et styre på 5 medlemmer, valgt av årsmøtet. Leder velges særskilt for 1 år, øvrige styremedlemmer for 2 år, men slik at 2 står på valg hvert år. 2 varamedlemmer til styret velges for 1 år. Styret skal forøvrig bestå av nestleder, sekretær, kasserer og styremedlem, men kan konstituere seg selv. Det velges 1 revisor og varamedlem for 2 år. Som revisor kan ikke velges styre- eller varamedlem til styret. Det velges valgkomite på 3 medlemmer og 1 varamedlem for 2 år, men slik at 2 står på valg hvert år. Det skal velges egen museumskomite for Fjølstadtrøa. Denne skal bestå av 5 medlemmmer og 1 representant oppnevnt fra styret, og skal fordele arbeidsoppgavene i tråd med komiteens oppgaver, nedfelt i dens vedtekter. I tillegg skal det velges  3 medlemmer med 1 varamedlem som har registrering av lagets gjenstander som oppgave.

4.      Styret møter etter innkalling ved leder eller når minst 2 styremedlemmer krever det. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer er til stede og leder eller nestleder er en av disse. Første varamedlem innkalles til alle styremøter,med stemmerett bare når vedkommende møter for fast styremedlem. Det føres protokoll fra styremøtene. Referat fra styremøtene kan sendes ut til medlemmene og ev andre når styret finner dette formålstjenelig.

5.      Laget kan arrangere tilstelninger og sette igang aktiviteter for å stimulere medlemmenes engasjement og skaffe inntekter til lagets drift.

6.      Til lagets drift kan det kreves inn medlemskontingent som fastsettes på årsmøtet. Utmelding av laget skjer skriftlig. Det føres regnskap over lagets inntekter og utgifter for hvert kalenderår. Regnskapet legges i revidert form fram for årsmøtet til godkjenning, sammen med budsjettforslag for neste år. Det skal være en egen post i budsjettet avsatt til Fjølstadtrøa.

7.      Æresmedlemskap kan gis til personer i eller utenfor laget som har gjort seg fortjent til dette.

8.      Endring av lagets vedtekter kan bare skje etter vedtak av 2/3 av de frammøtte på årsmøtet. Når forslag om endring foreligger, skal dette angis i innkallingen.

9.      Oppløsing av laget krever vedtak av minst 2/3 av lagets betalende medlemmer.

            Vikhammer 11.3.2004/8.3.2006                                        

Vedtekter for Museumskomitéen i Malvik Historielag for vedlikehold, drift og utvikling av Fjølstadtrøa museum.

Godkjent av årsmøtet i Malvik Historielag den 11/3 – 2004, revidert 10.03.05 og 8.3 2006

10.  Ekstraordinært årsmøte kan innkalles når styret bestemmer det eller 15% av de stemmeberettige medlemmene krever det. For innkalling gjelder de samme regler som for ordinært årsmøte. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle saker som står i innkallingen.

museum i framtida vil framstå som en historisk husmannsplass, hvor publikum gjennom besøk, aktiviteter, undervisning osv skal kunne få kunnskap om livet på en husmannsplass.

Formål:

1.                  Komitéens formål er gjennom drift, vedlikehold og utvikling å sikre at Fjølstadtrøa

flyttinger mellom hovedpostene i komitéens budsjett må godkjennes av styret.

Formaliteter:

2.                  Komitéen er underlagt styret i Malvik Historielag (MH).

3.                  Komitéen velges av årsmøtet i MH. Komitéen skal bestå av 5 personer + en representant fra styret og konstituerer seg selv med leder. Medlemmene velges for 2 år. Første gang slik at to velges for ett år og tre for to år. I tillegg skal det velges 3 medlemmer med 1 varamedlem som har registrering av lagets gjenstander som oppgave

4.                  Styrets representant skal være kontaktleddet mellom styret og komitéen.

5.                  Avtalen mellom Malvik kommune og Malvik Historielag, datert 13. september 2002, og bebyggelsesplanen for Fjølstadtrøa er overordnet disse vedtektene og skal legges til grunn for videre utvikling av området.

6.         Bygningsmessige tilkak og endringer skal skje i samråd med kompetent fagmiljø (regionkonsulent, Sverresborg museum eller andre).

Økonomi:

7.                  Komitéen skal i god tid før årsmøtet legge fram forslag til budsjett for driften av Fjølstadtrøa museum, en rapport over virksomheten siste året og en prioritert plan for oppgaver for neste driftsår.

8.                  Budsjettet for komitéen godkjennes av årsmøtet som en del av budsjettet for MH.

9.                  Oppstart av uforutsette oppgaver som krever omprioriteringer i budsjettet eller

10.        Regnskap og utbetalinger skjer via kasserer i MH.

Organisering av komitéens arbeidsoppgaver:

11.       Komitéen fordeler lederansvaret for ulike områder som bygning, jordbruk/skogbruk        og registrering osv., på komitéens medlemmer.

12.       Komitéen kan opprette arbeidsgrupper etter behov. Arbeidsgruppenes medlemmer          verves blant de øvrige medlemmene i MH.   

Arbeidsoppgaver:

13.              Komitéen har ansvaret for det løpende vedlikeholdet av bygningene og veien på Fjølstadtrøa.

14.              Komitéen skal knytte kontakter med personer, lag/foreninger, institusjoner/skoler  osv., som kan drive aktiviteter på Fjølstadtrøa. Aktivitetene kan være møter, undervisning, drift av jord- og skogarealene osv.

15.              Komitéen har som ansvar å ”møblere” bygningene på Fjølstadtrøa som en husmannsplass slik den var fram til da hovedhuset ble fraflyttet.

16.              Komitéen har ansvaret for å registrer de gjenstandene som befinner seg på Fjølstadtrøa og naturlig tilhører en husmannsplass, overflødige gjenstander må det finnes andre lagringssteder for i samråd med styret.

Diverse:

17.       Endringer i disse vedtektene må godkjennes av årsmøtet i MH.